Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Nytt om Romfart 24. årgang, nummer 90, april-juni 1994, side 61. Vær oppmerksom på at artikkelen kan inneholde opplysninger og data som i dag er foreldete. Rekordstor meteor oppdaget av militære satellitter

Av Erik Tronstad

Analytikere ved Sandia and Los Alamos National Laboratories rapporterer at et nettverk av amerikanske varslingssatellitter har oppdaget den mest lyssterke meteor som er sett i de 19 år slik overvåkning har foregått fra rommet. Detaljer om hendelsen ble nedgradert og offentliggjort i midten av mars 1994.

Den lysende boliden var et kort øyeblikk sterkere enn størrelsesklasse -25, og omtrent like lyssterk som Solen. Det skjedde mens den raste over den vestlige delen av Stillehavet 1. februar 1994 klokken 22.38 UT. Sensorer som observerte både i infrarødt og synlig lys på seks forskjellige satellitter, gjorde det mulig å posisjonsbestemme meteoren til 2,7° N og 164,1° Ø. Det er omtrent 300 km sydøst for den lille øya Kusaie i Mikronesia. Der ble den sett av to forbløffede fiskere. Boliden fløy fra sydøst mot nordvest og økte i lysstyrke i flere sekunder før den eksploderte i omtrent 20 km høyde.

Standardmodeller for kjernefysiske eksplosjoner tyder på at eksplosjonen frigjorde en energimengde tilsvarende eksplosjonen av 11 000 tonn TNT, som er omtrent halvparten av sprengvirkningen til bomben som ble sluppet over Hiroshima i 1945. Hvis dette var et fast legeme av silikater som beveget seg med 15 km/s, ville det ha hatt en masse på 400 tonn og en diameter på 7 m.

Anslag for den totale kinetiske energien til legemet avhenger imidlertid av hvor mye av det som ble strålt ut i form av lys. Den kjernefysiske modellen antar at ildkulen i eksplosjonen hadde en temperatur på 6000 °C og en lyseffektivitet på 30 %. Ut fra tidligere studier av lyssterke bolider mener David Morrison og Kevin Zahnle (NASAs Ames Research Center) at den faktiske effektiviteten er høyst 3 %. I så fall ville meteorens kinetiske energi vært tilsvarende sprengvirkningen av 110 000 tonn TNT, fra et silikatlegeme med 15 m diameter.

De to mener februar-ildkulen i bunn og grunn kan betraktes som en mindre versjon av den som eksploderte over Tunguska i Sibir i 1908. En så kraftig eksplosjon i atmosfæren inntreffer i gjennomsnitt én gang hvert tiår. Inntil denne boliden lyste opp himmelen, var det en bolide fra april 1988 som var den mest lyssterke som var observert av de amerikanske varslingssatellittene. Også den inntraff over det vestlige Stillehav, med en maksimal størrelsesklasse på -24,3.