Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Nytt om Romfart 24. årgang, nummer 91, juli-september 1994, side 48. Vær oppmerksom på at artikkelen kan inneholde opplysninger og data som i dag er foreldete. Aminosyrer i verdensrommet?

Av Erik Tronstad

Oppdagelsen av den enkle aminosyren glysin (aminoeddiksyre) nær sentrum av Melkeveisystemet, har igjen blåst liv i debatten om hvilken rolle interstellare molekyler kan ha spilt i dannelsen av livet på Jorden.

Aminosyrer er byggesteinene i proteiner og en forutsetning for utviklingen av levende organismer. Likevel er den enkelte teoretikere som mener at forholdene på den unge Jorden ikke kan ha vært gunstig for en naturlig syntese av slike molekyler. De mener isteden at aminosyrer ble dannet i det interstellare rommet og så fraktet til Jorden inni kometer, asteroider eller meteoroider. Det sterkeste indisiet på dette er fra Murchinson-meteoritten, som falt ned i Australia i 1969. Den inneholder aminosyrer med en uvanlig isotopsammensetning, noe som tyder på en opprinnelse utenfor Jorden.

For å undersøke om aminosyrer kan finnes andre steder i Melkeveisystemet, rettet Yanti Miao (University of Illinois) og tre kolleger de seks antennene i Berkeley-Illinois-Maryland Array (BIMA) mot Sagittarius B2, en molekylsky omtrent 25 000 lysår borte. Tidligere observasjoner hadde avslørt over 90 forskjellige molekyler i Sgr B2, hvorav noen inneholdt hele 13 atomer. Nær en bølgelengde på 3 mm fant Miao og medarbeiderne hennes spektralsignaturen fra glysin (NH₂CH₂COOH), som med sine 10 atomer er den minste aminosyren.

Identifikasjonen av glysin anses som midlertidig. Andre emisjoner i den samme delen av spekteret er ennå ikke knyttet til kjente molekylder. Derfor kan de to «glysinlinjene» som er observert, skyldes noe annet. For å slå dette fast, må det gjøres flere observasjoner.