Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Nytt om Romfart 25. årgang, nummer 94, april-juni 1995, side 39. Vær oppmerksom på at artikkelen kan inneholde opplysninger og data som i dag er foreldete. Bokomtale
Av Ragnar Thorbjørnsen
| Tittel | Our Expanding Universe, 100 sider | |
| Forfatter | Evry Schatzman | |
| Utgiver | McGraw-Hill, Inc. 1992 | |
| ISBN | 0-07-055174-X |
Originalen, L'Expansion de l'univers, ble utgitt i 1989
Mange er sikkert enige med meg i at noen av de mest interessante spørsmålene vi kan stille oss, dreier seg om de grunnleggende mysteriene vi søker svaret på; mysterier som for seriøse vitenskapsfolk gjerne faller inn under betegnelsen kosmologi. Dette er en bok om kosmologi, men det må med en gang sies at den ikke tar mål av seg til å gi leseren en detaljert innføring i emnet; man kommer ikke til bunns i problemstillingene ved å lese denne boka. I stedet har forfatteren valgt å skrive en bok som reiser alle pørsmålene, og filosoferer over de mulige svarene. Det viktigste synes å ha vært å gjøre oss oppmerksomme på spørsmålene. Dette bringer oss altså inn på en filosofisk tilnærming til emnet. Filosofi er jo i vinden, så kanskje kan boka ha sin misjon for dem som gjerne vil filosofere over disse grunnleggende spørsmålene.
En smakebit på dette kan jo være det antroposofiske prinsipp, som nevnes mot slutten av boka. Utgangspunktet for dette prinsippet var spørsmålet om hvorfor de fysiske konstantene har akkurat de verdiene de har. Saken er jo den at hvis de hadde en verdi bare litt forskjellig fra den de nå engang har, så ville det for eksempel vært umulig å få dannet stjerner i vårt univers. Det antroposofiske prinsipp ble formulert i 1974 av B. Carter ved Meudon-observatoriet, og det lyder slik: De fundamentale konstantene har de verdiene de har, fordi nettopp disse verdiene muliggjorde utviklingen av mennesket.