Den første «skikkelige» kommersielle oppskytingen med en rakett fra det tidligere Sovjetunionen ble foretatt fra Bajkonur-basen den 9. april 1996, og gikk helt etter planen. Det var den 3,01 tonn tunge, Luxembourg-eide, heldigitale kringkastingssatellitten Astra 1F som hadde æren av å være nyttelast. Oppskytingen skjedde bare syv uker etter at fjerdetrinnet i en annen Proton-rakett eksploderte under oppskytingsfasen slik at en russisk kommunikasjonnsatellitt gikk tapt. Som regel går det adskillig lengre tid etter en mislykket oppskyting før man benytter samme type rakett igjen. Baneparametrene under Astra-oppskytingen var litt uvanlige. Fra lav parkeringsbane sendte Protons fjerdetrinn satellitten opp i en geostasjonær overføringsbane. Etter fem timer tente fjerdetrinnet på nytt, og endret banen til 10 000 x 35 000 km og inklinasjon på 6 grader. Deretter ble Astra frakoblet og benyttet egne rakett-motorer for å gjøre banen geostasjonær, og å komme seg frem til baneposisjonen ved 19,2 grader øst, hvor de fem andre Astra-satellittene allerede er i virksomhet. Astra 1F, en HS 601-modell bygget av amerikanske Hughes, skal være operativ fra juni og deretter i minst 15 år.

Etter oppskytingen gjorde International Launch Services (ILS, tidligere LKEI), selskapet som er dannet av Krunitsjev, Energia (Russland) og Lockheed Martin (USA) og som markedsfører kommersielle Proton-oppskytinger, nye fremstøt for helt å få opphevet taket på antall kommersielle, vestlige satellitter som er tillatt skutt opp med russiske bæreraketter (se neste notis).