Etter at russerne i et par år har irritert seg over en avtale de ikke fant særlig storsinnet, ble USA og Russland tidlig i år enige om at russiske bæreraketter, det vil i praksis si Proton, kan benyttes til inntil 20 kommersielle oppskytinger av amerikanskproduserte satellitter til geostasjonær bane frem til og med år 2000, og til priser opptil 15 % lavere enn tilsvarende oppskytinger med vestlige bæreraketter. Den første av disse, en Proton-oppskyting av Astra 1F, fant sted den 9. april (se forrige notis). Den opprinnelige avtalen var på ni oppskytinger og til maksimalt 7 % underpris. Dermed er Russland kommet på «nivå» med Ukraina og Kina, som fra før også er tillatt 20 tilsvarende oppskytinger hver frem t.o.m år 2000. Av de 20 Ukraina-oppskytingene inngår imidlertid 14 Zenit-oppskytinger i det Boeing-ledede Sea-Launch-prosjektet, hvor oppskytingene skal finne sted fra en ombygget oljerigg produsert av norske Kværner.

Hvor mange amerikanskbygde satellitter som skal tillates skutt opp av ikke-vestlige bæreraketter har lenge vært et hett debatt-tema i amerikansk politikk. Motpolene er rakettprodusentene, som mener de allerede har mer enn nok konkurranse fra den europeiske Ariane-raketten, og satellittprodusentene, som ønsker tilgang på et bredest mulig spekter av priskonkurrerende bæreraketter, uansett nasjonalitet. Satellittprodusentene tilbyr ofte sine kunder en pakkeløsning, hvor oppskyting og innledende drift i geostasjonær bane inngår i prisen.