Vinneren av NASAs 960 millioner dollars kontrakt for bygging og testflyvning av den eksperimentelle raketten X-33 ble Lockheed Martin med sin VentureStar. Dette ble annonsert av USAs visepresident Al Gore på en pressekonferanse den 2. juli 1996. X-33 skal være en prototyp på RLV (Reusable Launch Vehicle, gjenbrukbar bærerakett), et ett-trinn-til-bane-fartøy hvor hovedhensikten er å kunne skyte opp nyttelaster til vesentlig lavere kostnader enn hva som er tilfellet med dagens romferge og engangsbæreraketter, som RLV er ment å avløse. RLV, som NASA håper vil komme i drift innen år 2012, blir i utgangspunktet ubemannet, men vil kunne utstyres med en passasjermodul i lasterommet for å bringe astronauter til og fra en romstasjon. Nyttelastkapasiteten skal bli omtrent som romfergens. Lockheed Martin, som selv vil investere 220 millioner dollar i X33, har anslått utviklingskostnadene til en operasjonell RLV VentureStar til rundt fem milliarder dollar. Andre har antydet at prisen nok vil bli tre til fire ganger høyere.

X33 vil bli mindre enn RLV, og med maks hastighet på 15 mach vil den ikke gå inn i kretsløp, men den skal brukes til å demonstrere dugeligheten av forskjellige nye teknologier som skal benyttes på RLV, deriblant en linear aerospike-motor, eller pluggdysemotor, en rakettmotor som kan justeres til å utnytte varierende aerodynamisk påvirkning, slik at dysen kan elimineres og motoren bl.a gjøres mer kompakt. De første ferdene med X33 er planlagt å finne sted i mars 1999.

To andre selskaper hadde også utviklet forslag til X33: McDonnell Douglas' konsept var basert på deres DCX, nå kalt Clipper Graham. Fartøyet, av enkelte kalt DCX33, skulle både ta av og lande vertikalt. Rockwell hadde foreslått et fartøy som i likhet med Locheed Martins forslag skulle ta av vertikalt og lande horisontalt på en rullebane. Rockwells forslag var utstyrt med vinger som ligner på dem romfergen har, mens det på VentureStar er formen på selve skroget som står for hoveddelen av løfteevnen i landingsfasen. I alle tre forslagene skulle det benyttes flytende hydrogen og oksygen som drivstoff. Både McDonnell Douglas og Rockwell, som allerede har investert mye i sine X-33-konsepter, har uttalt at det å inneha ett-trinn-til-bane-teknologi virker såpass lukurativt med hensyn til å skyte opp kommersielle nyttelaster, at de trolig kommer til å forstette med i hvert fall deler av sine prosjekter for egen regning.

Vi kan også ta med at NASA i begynnelsen av juni 1996 annonserte at de sammen med Orbital Sciences Corp. vil fortsette med en mindre ambisiøs versjon av det kansellerte romflyet X-34, kalt «X-34 demonstrator». X-34 var opprinnelig ment å være en delvis gjenbrukbar, operativ bærerakett som skulle bringe nyttelaster på rundt 500-1000 kg opp i bane for en relativt billig penge. Den nye versjonen skal primært, som X-33, kun benyttes til å demonstrere RLV-teknologi, men ikke i hastigheter på mer enn 8 mach. X-34 demonstrator skal i likhet med sin forgjenger slippes fra et fly og benytte vinger under første del av oppstigningsfasen samt under landingen, men det ikkegjenbrukbare andretrinnet, som skulle bringe X-34s nyttelast opp i bane, er sløyfet. Testflyvningene skal begynne høsten 1998.