Det var med lettelse både i og utenfor Russland man den 31. juli 1996 kunne konstatere at oppskytingen av det ubemannede forsyningsromskipet Progress M-32 var blitt vellykket gjennomført. Begge de to foregående oppskytingene av Sojus-raketter, som Progress benytter, hadde nemlig vært mislykkede. Da gikk «bare» to ubemannede fotokartleggings- og rekognoseringssatellitter i Kosmos-serien tapt. Sojus-raketten benyttes imidlertid også til å skyte opp de bemannede Sojus-romskipene, og er ment å spille en viktig rolle ved byggingen og driften av den planlagte internasjonale romstasjonen, som nå stort sett går under navnet ISSA (International Space Station Alpha). I følge amerikanske militære opplysninger fra i fjor hadde alle de siste par hundre oppskytingene av bæreraketter i Sojus/Molnija/Vostok-familien vært vellykkede frem til da.

Progress-romskipet brakte som vanlig opp utstyr og forsyninger til Mir-besetningen, som da bestod av de to russerne Y. I. Onifrienko og Y. V. Ustatsjev samt amerikaneren Shannon Lucid. Alle tre kom forøvrig til å bli om bord i Mir omlag seks uker lenger enn opprinnelig planlagt. Årsaken var at oppskytingen av Sojus TM-24, med besetningen som skulle avløse de to russerne, og oppskytingen av den amerikanske romfergen Atlantis på STS-79, med en astronaut som skulle avløse Lucid, begge ble forsinket. Oppskytingen av Sojus TM-24 fant til slutt sted den 17. august 1996 med russerne A. Kaleri og V. Korzun samt den franske kvinnen C. Andre-Deshays om bord. Sistnevnte ble med Onifrienko og Ustatsjev tilbake til Jorden i Sojus TM-23 den 2. september, med bemerkninger om at hennes to-ukers opphold hadde vært alt for kort til at hun kunne få lært seg å utnytte Mir-stasjonen fullt ut til de franske eksperimentene i Cassiopee-programmet. Dette i kontrast til Lucid, som før hun omsider ble hentet ned med Atlantis i september (se neste notis), hadde lovet dyrt og hellig «å være på riktig side av luka neste gang Atlantis koblet seg fra Mir» (hun ble brakt opp til stasjonen med Atlantis på STS-76 i mars). Da frakoblingen fant sted, var det STS-79-astronauten John Blaha som var havnet på «feil side». Han og de to russiske Sojus TM-24 kosmonautene skal bli om bord i Mir til begynnelsen av 1997.

Progress M-32, som 18. august 1996 måtte kobles fra Mir for å gi plass til Sojus TM-24, gikk forøvrig til det uvanlige skritt å koble seg til Mir på nytt den 3. september 1996, til luken som ble ledig etter at Sojus TM-23 (som ble skutt opp 21. februar 1996, ikke mars, som meldt i SOR 2/96) hadde forlatt stasjonen. Progress' rakettmotor ble senere rutinemessig brukt til å skyve Mir opp i en høyere bane. Dermed fikk man utyttet romskipets drivstoffkapasitet fullt ut.