Jupiter-sonden Galileo fortsetter sin ferd i bane rundt Jupiter, fremdeles uten andre alvorlige problemer enn den forbaskede hovedantennen. Man mener å ha kontroll over de potensielt alvorlige problemene med båndopptakeren og fremdriftsystemet. Den tredje nærpasseringen av en måne etter ankomsten til Jupiter fant sted den 4. november. Da var det Callisto, den ytterste og nest største av Jupiters store måner, som ble passert i en avstand av 1110km. Stor interesse knytter det seg også til observasjonene av ismånen Europa, som i løpet av de samme dagene ble passert i en avstand av 34 000km, under fjerdeparten av avstanden den tidligere er blitt observert fra. Med Callisto-passeringen gikk også startskuddet for operativ drift av et forbedret bakkemottakingssystem, hvor Deep Space Network-antennene i Australia er blitt elektronisk sammenkoblet med 70m DSN-antennen i California, samt den like store Parkes-antennen i Australia. Dette gir til sammen et mere følsomt apparat, slik at de uhyre svake signalene fra Galileos rundstråleantenne kan bli tatt i mot med høyere hastighet.