Den uventede skjebnen til den russiske romsonden Mars´96 (se forrige SOR) ble grobunn for en del misforståelser da amerikanske myndigheter noen timer etter oppskytingen rykket ut og advarte Australia og andre land i nærheten av områdene man antok sonden ville falle ned i, mot trusselen fra oven. Det amerikanerne ikke visste var at Mars´96, inkludert dens fire bekymringsverdige plutoniumsbeholdere, da allerede hadde falt ned i det sørlige Stillehavet, uten å gjøre registrerbar skade. Sonden rakk trolig bare å gjennomføre tre eller fire omløp rundt Jorden. Objektet som i ytterligere ett døgn ble fulgt med argusøyne, før dét også falt ned i det sørlige Stillehavet, var fjerdetrinnet til den Proton-raketten som med laber suksess hadde sendt Mars´96 ut i verdensrommet.

Alle de fire trinnene gjorde jobben med å bringe Mars´96 inn i en 160 km høy parkeringsbane rundt Jorden. Men noe gikk galt da fjerdetrinnet skulle tenne på nytt og sende sonden videre inn i en svært langstrakt ellipsebane. Trinnet var av typen Blokk D-2, en variant som nesten utelukkende brukes til romsondeoppskyt-inger. Denne versjonen er ribbet for styre-elektronikk og en del annet utstyr som de «normale» Blokk D og -DM-trinnene, som brukes til satellittoppskytinger, er utrustet med. Blokk D-2 benytter i stedet gyroene og data-maskinene i selve nyttelasten. Det er ennå uklart om det var feilaktige kommandoer fra Mars´96 eller svikt i selve trinnet som var årsaken til den mislykkede oppskytingen.

Det later til at Mars´96 som planlagt koblet seg fra fjerdetrinnet 66 minutter etter oppskytingen og deretter avfyrte sin egen rakettmotor i det som skulle vært det siste puffet for å komme seg av gårde mot Mars. Men i den situasjonen sonden da befant seg i, førte avfyringen bare til at sondens karriere i rommet ble ytterligere forkortet. Frakoblingen Mars´96/Blokk D-2 fant sted over Sør-Atlanteren og ble ikke registrert, siden det globale nettverket av radarstasjoner som registrerer objekter i jordbane, er dårlig utbygd i dette området. De sovjetiske telemetri- og sporingssskipene som ble benyttet i flere tiår, ble for noen år siden trukket ut av tjeneste pga pengemangel. Ettersom Mars´96 falt ned før man rakk å registrere det som et selvstendig objekt, ble det antatt at objektet man hadde på radarskjermene representerte kombinasjonen Mars´96/Blokk D-2.

Tapet av Mars´96, som 22 nasjoner medvirket i, representerer nok et alvorlig tilbakeslag for utforsk-ningen av Mars. Sondens mangfoldige instrumentutrustning skulle fylle viktige huller i våre kunnskaper om Mars, informasjoner som verken Viking eller de nærmeste års Mars-sonder var beregnet å gi svar på. En del av planene for det kommende tiårets Mars-utforskning med romsonder må trolig revurderes, ettersom det i mange henseender skulle basere seg på data fra Mars´96.