Det amerikanske firmaet Lockheed Martin ble den 8. november 1996 tildelt kontrakt, i første omgang verdt 2 milliarder dollar, for bygging av de fem første satellittene i USAs neste satellittvarslingssystem, Space-Based Infrared System, som vil være både mere følsomme og ha kortere reaksjonstid enn det nåværende systemet av Defence Support System-satellitter, som har vært benyttet i 27 år. Systemet vil i første omgang bestå av fire operative og en reservesatellitt i geostasjonær bane. Satellittene vil være utstyrt med to Aerojet-bygde sensorer hver: en som kontinuerlig scanner jordoverflaten på jakt etter rakettut-skytinger, og en som kan «zoome» inn på det den første sensoren måtte finne for større nøyaktighet. Spesielt for varsling av raketter i kort- og mellomdistanseklassen vil SBIRS være langt mer velegnet enn DSP, som egentlig er beregnet på å registrere interkontinentale rakettvåpen. DSP-satellittene ga under Gulf-krigen til dels meget kort varslingstid ved angrep med Scud-raketter.

Den første SBIRS-satellitten skal skytes opp i 2002. Senere skal systemet bli ytterligere utbygd med to satellitter i Molnija-baner (svært ellipseformede, med høyeste punkt ca 40 000 km over Jorden, inklinert 63 grader mot ekvator), samt minst et dusin mindre satellitter i lav jordbane.