Fra offisielt russisk hold ble det ved årsskiftet 1996/1997 endelig innrømmet det man lenge har visst, nemlig at Service-modulen, som skulle blitt den tredje modulen til den internasjonale romstasjonen, ikke kan bli skutt opp før tidligst åtte måneder etter den opprinnelige planen, som var i april 1998. Det betyr at den første langtidsbesetningen, som skulle ha fulgt etter i mai 1998, kan bli tilsvarende forsinket.

På den annen side ble byggingen av den første romstasjonmodulen, FGB, fullført etter tidsskjemaet ved den russiske Krunisjev-fabrikken ved Kaliningrad i november 1996. FGB vil etter alt å dømme være klar til oppskyting fra Bajkonur i november i år. Planen er at denne skal etterfølges av en romfergeoppskyting med den første amerikanske modulen, Node 1, i desember. FGB skal sørge for kraftforsyning, stillings- og banekontroll av stasjonen de første månedene. FGB kan ikke etterfylles med drivstoff fra Progress-romskip før Service-modulen er tilkoplet, noe som følgelig bør skje før FGBs ressurser tar slutt rundt ett år etter oppskytingen. Service-modulen skal da ta over mange av FGBs manøvreringsfunksjoner, fungere som stasjonens nervesenter og være oppholdskvarter for besetningene i de første par årene av romstasjonens byggeperiode.

De 200 millioner dollarene til byggingen av FGB-modulen blir betalt av Boeing, NASAs hovedkontraktør for romstasjonen. Forsinkelsene med Service-modulen, som helt og holdent skulle være et russisk bidrag til romstasjonen, skyldes de russiske myndighetenes manglende evne til å skaffe penger. Siden heller ikke russere er villige til å jobbe i månedsvis uten lønn, har arbeidet stagnert. I fjor mottok f.eks. de russiske produsentene under 10 % av beløpet som Russlands statsminister Viktor Tsjernomyrdin under et halvårig møte i juli med USAs visepresident Al Gore, hadde lovet å bevilge til romstasjonprosjektet. Tsjernomyrdin kom i begynnelsen av februar med et nytt løfte til Gore, da om at bevilgninger tilsvarende 100 millioner dollar skulle være RKA («Russlands NASA») i hende innen 28 februar. Det var ventet at NASA ville kutte ut Russland som partner i romstasjonprosjektet dersom heller ikke dette løftet ble oppfylt, og i stedet, når nødvendig, benytte russiske produsenter som ordinære underleverandører.

Det er foreløpig ikke aktuelt å la USA betale for byggingen av Service-modulen. I stedet tar NASA sikte på å bygge en ICM (midlertidig kontrollmodul) og la denne overta manøvreringen av stasjonen fra høsten 1998, inntil den viktige Service-modulen forhåpentligvis kommer opp. I januar besluttet amerikanerne å bygge om et manøvreringstrinn av en hittil hemmelig type, bl.a. benyttet av KH-11-spionsatellittene og Clementine-sonden, og benytte dette som ICM. Men arbeidet ble stilt i bero noen uker senere, etter at russerne fikk amerikanerne til å vurdere å betale dem for å bygge en etterfyllbar FGB-2. Begge ICM-alternativer vil koste rundt 100 millioner dollar å produsere. I tillegg må da den amerikanske laboratoriemodulen, som skal opp i november 1998, utstyres med livsoppholdsystemer, og fungere som oppholdskvarter for de første besetningene. En seks måneders utsettelse av oppskytingen av FGB og Node 1 kan også komme på tale. En avklaring av mange av disse spørsmålene var ventet i begynnelsen av mars 1997.