Den første oppskytingen av en Titan 4B-rakett ble foretatt den 23. februar 1997 og var vellykket. Selv om Titan 4-rakettene, som er USAs kraftigste ubemannede bæreraketter, er utviklet for det amerikanske forsvaret, var denne oppskytingen spesielt viktig også for NASA, siden nyttelasten på den neste Titan 4B-oppskytingen er Saturn-sonden Cassini/Huygens. Oppskytingen, forøvrig den eneste Titan 4-ferden noen sinne uten militær nyttelast, er planlagt å skje i oktober 1997.

Nyttelast på denne første 4B-oppskytingen var den 18. satellitten i DSP-programmet (Defense Support Program). En totrinns IUS brakte satellitten fra lav parkeringsbane og opp til den geostasjonære banen, hvorfra satellitten skal registrere og varsle om utskytinger av mellom- og langdistanseraketter på bakken. Den første DSP-satellitten ble skutt opp i 1970, men satellittene har gjennomgått store forbedringer siden den gang. Ytterligere fem DSP-satellitter skal opp frem til år 2002, når de planlagte SBIRS-satellittene overtar.

Titan 4B representerer den største oppgraderingen av Titan-raketten på 35 år, da de to store faststoffmotorene ble introdusert. Titan 4B benytter to helt nye faststoffmotorer, betegnet SRMU, som er 25 % kraftigere samt mer pålitelige enn faststoffmotorene til Titan 4A. Øvrige forbedringer er nye elektronikk- og styresystemer samt en standardisert utforming av rakettenes nyttelastkoblinger. Dermed unngår man den omstendelige prosessen med å skreddersy hver enkelt rakett til sine enkelte nyttelaster. Forbedringene vil også bidra til at forberedelsene på rampen vil ta adskillig kortere tid enn tidligere. 19 Titan 4A-raketter er skutt opp siden debuten i 1989 (hvorav en mislykket). Minst et tilsvarende antall Titan 4B-oppskytinger, samt en håndfull 4A-oppskytinger er planlagt frem til rundt år 2006, når de rimeligere EELV-rakettene skal ta over.