Romfergen Columbia ble skutt opp på sin 22. tur i verdensrommet den 4. april 1987. Besetningen var på syv astronauter, og primær nyttelast var en Spacelab-modul med betegnelsen Microgravity Science Laboratory-1, utstyrt med et omfattende sett mikrogravitasjonseksperimenter fra 23 nasjoner, inkludert USA, Japan, Canada, Brasil og ESAs medlemsland. Ferden skulle etter planen vare i 16 døgn. Men en av de tre brenselcellene i fergen viste unormal adferd helt fra starten av, og etter bare to døgn ble man tvunget til å slå den av. Brenselcellene benytter hydrogen og oksygen til å produsere elektrisk kraft, med drikkevann som biprodukt. Selv om fergen i nødsfall kan fungere med bare en celle, tilsier reglene for romfergesystemet at man med bare to fungerende celler straks skal starte forberedelsene for tilbakevending til Jorden. Landingen foregikk uten større problemer den 8. april 1997, men på grunn av de ubenyttede beholdningene med hydrogen og oksygen hadde Columbia en landingsvekt på 107 tonn, mer enn ved noen tidligere romfergelanding. Med bare rundt 15 % av den planlagte forskningen utført ble det etter landingen snakket om muligheten av å sende opp Columbia på nytt, med samme besetning og nyttelast, allerede i juli. Det ble pekt på at forberedelsene og investeringene allerede gjort i nyttelasten, samt den utsatte byggestarten på den internasjonale romstasjonen (se neste notis) vil gjøre det forholdsvis rimelig og enkelt å putte inn en slik ekstraferd i romfergeprogrammet. Da SOR gikk i trykken, var det imidlertid ikke kommet meldinger om hvorvidt denne ekstraferden var vedtatt gjennomført.