Oppskytingen av de fem første Iridium-satellittene ble vellykket gjennomført med en Delta 2-rakett fra Vandenberg den 5. mai 1997. Oppskytingen var blitt forsinket i fire måneder, etter at den forrige Delta-raketten den 17. januar 1997 eksploderte 12 sekunder etter start. Sporingskamerabilder fra den fatale oppskytingen viser at en sprekk oppstod i en av de ni faststoffmotorene syv sekunder etter start, men man er ennå ikke sikker på årsaken til dette. En teori som granskingskommisjonen anser som lite sannsynlig, men ikke umulig, er sabotasje i form av et geværkudd. Journalister som overvar oppskytingen skal ha hørt et skarpt smell omlag 2 sekunder etter start.

Med unntak av noen problemer med andretrinnet gikk oppskytingen den 5. mai etter planen, og alle de fem Iridium-satellittene ble plassert i ca. 637 km høye polbaner (inklinasjon på 86,4 grader) hvor de fungerer som de skal. Satellittene skal benytte egne fremdriftsystemer for å komme seg opp i de endelige 780 km høye banene. Iridium-systemet skal være operativt innen utgangen av 1998 med en konstellasjon på hele 66 operative satellitter. I tillegg til ytterligere syv Delta-oppskytinger skal også russiske Proton-raketter og kinesiske Lang Marsj-raketter benyttes til å skyte opp satellittene. Satellittsystemet vil gjøre det mulig å ringe fra hvorsomhelst til hvorsomhelst på jordoverflaten med relativt små, håndholdte Iridium-mobiltelefoner. Iridium er imidlertid ikke uten konkurranse; i oktober starter oppskytingen av 48 Globalstar-satellitter, som også vil gi global mobiltelefondekning innen 1999, men til lavere priser for sine abonnenter enn det Iridium kan tilby.

Neste Delta-oppskyting er rimeligvis blitt behørig omtalt i norske massemedia. Nyttelast var nemlig Telenors satellitt Thor 2A. Natt til 20. mai 1997 ble det meldt at oppskytingen var utsatt minst ett døgn pga. dårlig vær ved Cape Canaveral. Oppskytingen gikk imidlertid etter planen natt til den 21. mai 1997.