Mars Pathfinder har landet

Den amerikanske romsonden Mars Pathfinder («stifinner») foretok en vellykket landing ved Ares Valles på planeten Mars litt etter klokken 19 norsk tid den 4. juli 1997. Fire timer senere, etter at solen hadde kommet opp over landingsstedet, ble de første bildene mottatt ved JPLs kontrollsenter. Bildene, som viser en rustrød sandørken overstrødd med steiner, minner mye om dem som de to Viking-sondene sendte fra Mars etter landingene i 1976. Landingsstedet til Pathfinder, som ligger ved munningen til et gammelt elveleie, er imidlertid litt mer kupert og viser ifølge forskerne tegn til at vann har rent der for lenge siden.

5. juli 1997 forlot det lille solcelledrevne kjøretøyet Sojourner landingsdelen. Det første døgnet hadde man strevd med kommunikasjonsproblemer mellom kjøretøyet og landingsdelen og at noen fliker av de uttømte luftputene som ble brukt til å dempe landingsstøtet vanskeliggjorde utfoldingen av bilens utrullingsramper. Sojourner er utstyrt med tre kameraer og et spektrometer som skal undersøke sammensetningen til objekter man finner verdt å undersøke nærmere. Sojourner er konstruert for en levetid på en uke, men man antar at det vil fungere i minst en måned. Bilen må benytte landingsdelen som reléstasjon og har en rekkevidde på rundt 500 m. Topphastigheten er rundt 35 m i timen.

Pathfinder er den første vellykkede Mars-sonden siden Viking-sondene og den første med et kjøretøy som beveger seg rundt på Mars-overflaten. (Sovjetunionens Mars 2 og 3 var også utstyrt med mobile innretninger, men begge sondene havarerte under landingene i 1971.) Sonden representerer starten på en intensiv utforskning av Mars med romsonder, hvor NASA hvert annet år frem til 2005 regner med å sende av gårde en landingssonde og en kretsløps-sonde. Neste sonde fremme blir Mars Global Surveyor, som skal settes inn i bane rundt planeten førstkommende september. Kartleggingen vil imidlertid ikke starte før etter nyttår. I 1998 vil i tillegg Japan bidra med en kretsløpssonde, mens ESA tar sikte på å få av gårde multisonden Marsnet i 2003.