Mir-problemer uten ende

Årets hendelser i den russiske romstasjonen Mir synes å ha vært en eneste lang serie av store problemer og nesten-katastrofale uhell. Fra tidligere SOR-utgaver husker vi brann, tap av oksygenproduksjon, svikt i kjølesystemet, kollisjon med et Progress-fartøy, punktering av Spektrs skrog med fullstendig tap av lufttrykk, tap av stillingskontroll, kraftig reduksjon av energiforsyningen etc. Det siste kom som følge av at alle ledninger til Spektr måtte røskes ut så luken kunne stenges da luften begynte å sive ut etter kollisjonen med Progress M-34 den 25. juni 1997.

Blant reparasjonsutstyret som ankom med Progress M-35 den 7. juli 1997 var en ny luke utstyrt med strømkabelkontakter på begge sider slik at elektrisk energi fra de tre solpanelene på Spektr som ikke ble ødelagt i kollisjonen, kunne føres fra Spektr, som fremdeles befinner seg i vakuum, og inn i resten av Mir-komplekset. Dette krevde en innendørs romvandring, hvor to romfarere, iført romdrakter, krøp inn i den relativt trange kuleformede frontdelen av Mir, som alle de fire radielle modulene pluss Sojuz er tilkoblet, avstengte og tømte denne for luft og deretter åpnet luken til Spektr og utførte de nødvendige tilkoblinger.

Den 13. juli 1997, under forberedelsene til denne operasjonen, viste hjertet til Tsiblijev tegn til uregelmessigheter, muligens som følge av stress. NASA ga tillatelse til at hans del av jobben kunne overlates til den amerikanske gjesteastronauten Foale. Den 16 juli, under det som visstnok var tørrtrening til den samme operasjonen, dro en av besetningsmedlemmene, angivelig Lazutkin, ut en ledning til datamaskinen som har ansvaret for Mirs stillingskontroll, men glemte å sette inn noen reserve. Feilen ble ikke opp-daget før besetningen våknet i mørke dagen etter. Da hadde Mirs solpaneler vært vendt så lenge bort fra Solen at batteriene var blitt for mye tappet til at gyroene kunne rette opp stasjonen igjen. Ved hjelp av dysene på det tilkoblede, men ellers uavhengige Sojuz-romskipet klarte romfarerne i løpet av syv timer å dreie den «døde» Mir så solpanelene kunne begynne å produsere strøm igjen.

Til mannskapets uttalte irritasjon bestemte bakkekontrollen etter alt dette at den innendørs romvandringen skulle overlates til neste Mir-besetning. Denne, bestående av kosmonautene, A. Solovjev og P. Vinogradov, ankom den 7. august 1997 med romskipet Sojuz TM-26. Han som skulle vært tredjemann om bord, L Eyharts fra Frankrike, var blitt byttet ut med ekstra utstyr da CNES skjønte at han ikke kunne gjøre noe særlig av verdi i Mir når stasjonen var i en slik forfatning.

Etter en 185-dagers romferd, som kanskje er historiens mest problemfylte, landet Tsiblijev og Lazutkin på Jorden den 14. august 1997 med et brak fordi bremsemotorene på Sojuz TM-25 ikke tente. På Jorden ventet avhør om alt som gikk galt, spesielt Progress-kollisjonen, som en kommisjon konkluderte med at besetningen, og til en viss grad bakkekontrollen hadde skylden for. Kosmonautene har siden før hjemkomsten hevdet at det var utstyret som ikke virket som det skulle. Det var Tsiblijev som manuelt forsøkte å koble Progress til Mir. Det talte neppe til Tsiblijevs fordel at det også var han som hadde styringen med Sojuz TM-17 da dette romskipet i januar 1994 dultet borti Mir. (Se SOR 1/94.)

I Mir gjennomførte de to nye kosmonautene den 22. august 1997 den innendørs romvandringen hvor de fikk restaurert en del av energiforsyningen fra Spektr. Etter at Mirs kuleformede frontdel ble tømt for luft, viste det seg for øvrig at det var en lekkasje i Vinogradovs venstre hanske. Operasjonen ble berget ved at kosmonautene hurtig gjenopprettet lufttrykket og byttet ut hansken med en reserve som var brakt med.

Energiproduksjonen fra solpanelene begrenses inntil videre av at panelene ikke lenger kan dreies etter Solen. Den er likevel stor nok til at en del amerikanske eksperimenter kan gjenopptas. NASA vil dermed fortsette å ha en astronaut om bord, etter at Foale returnerer senere i september. Den 6. september 1997 gjennomførte Solovjev og Foale en utendørs romvandring for å lokalisere hullene i Spektrs skrog, men uten å lykkes. Dette vil bli forsøkt gjort fra romfergen senere i høst. Men selv om man finner hull-ene, er det uvisst om de lar seg tette på en så sikker måte at Spektr igjen kan benyttes fullt ut.

I slutten av august verserte meldinger i pressen verden rundt om at Mir-besetningen var i ferd med å slippe opp for oksygen. Dette viste seg å være betydelig overdramatisert. Et dataproblem i begynnelsen av september som nok en gang førte til at Mir mistet orienteringen, ble også ordnet uten fatale konsekvenser.