Stjernehimmelen i desember – februar

Av Terje Bjerkgård

Vi går nå inn i en aktiv tid når det gjelder meteorsvermer. Planetene Saturn og Jupiter er nå nær opposisjon, dvs. at de er nærmest jorda. De står gunstig til nå og er oppe hele natta. Den 9. januar er det en meget gunstig total måneformørkelse siden den skjer om kvelden. I Trondheim begynner totaliteten klokka 20.48 og slutter klokka 21.52.

Planetene
Akkurat som i høst befinner Merkur og Venus seg i ugunstig posisjon med en lav vinkel i forhold til Sola i første del av perioden. Det vil si at de begge går ned omtrent samtidig med Sola, selv ved største vinkelavstand. Med den lave Sola nå midt på vinteren er de heller ikke lette objekter på dagtid. Fra slutten av januar blir imidlertid Venus et flott objekt på kveldshimmelen. Lysstyrken er ca. –4.5 mag., og planeten går ned mellom ti og elleve på kvelden, i hele februar. Merkur skulle det også gå an å finne i skumringen i slutten av januar da den –0.6 mag. sterke planeten går ned 2 timer etter sola. Den 26. januar er en spesielt gunstig dag fordi en tynn månesigd da står ca. 5 grader (10 månediametere) nesten rett til venstre for Merkur, og med flotte Venus 29 grader på skrå opp til venstre for de to (se figuren).

Mars kan sees lavt i sør på morgenhimmelen i hele perioden og befinner seg i stjernebildet Virgo (Jomfruen). Etterhvert utover i januar beveger planeten seg sørover og inn i stjernebildet Libra (Vekten). Siden planeten er så nær Jorda vil den til en viss grad vise faser, slik som Venus og Merkur.

Den 1. desember er 94.1 % av planeten belyst, 1. januar 92.6 %, 1. februar 94.7 % og 1. mars 96.4 %, mens størrelsen på planetskiva er henholdsvis 4.54", 5.06", 4.64" og 4.31". Lysstyrken er +1.6 mag 1. desember og +1.0 mag. 1. februar.

Jupiter befinner seg like nord for Hyadene i Taurus (Tyren) i hele perioden, sammen med Saturn. Sammen med Aldebaran, Hyadene og Pleiadene danner de to akkurat som i høst et flott syn og de er oppe stort sett hele natten i denne perioden. Jupiter er i opposisjon 28. november og står således nå særdeles gunstig til for observasjoner av skybeltene og den røde flekken. Lysstyrken er –2.8 mag. 1. desember og –2.5 mag. 1. februar.

Saturn befinner seg mellom Pleiadene og Hyadene hele vinteren, og står nå meget gunstig til for observasjoner for oss. Opposisjonen var 18. november. Ringåpningen er rundt 24 grader. Med et godt teleskop og minst 100X forstørrelse kan gapet i ringene – Cassinis deling – sees. Delingen har en bredde på bare 0.93", men likevel skal det være mulig å se den i en 60 mm med god kvalitet! Lysstyrken til Saturn er –0.3 mag. 1. desember og +0.1 mag. 1. februar.

Uranus (5.8 mag.) og Neptun (8.0 mag.) forsvinner begge i sollyset i løpet av desember og blir ikke synlig igjen før til høsten.

Pluto er heller ikke synlig før et stykke ut på nyåret. Det trengs store teleskoper for å se den (13.9 mag.).

Måneformørkelsen 9. januar
Det er en svært gunstig måneformørkelse som er synlig på kvelden den 9. januar neste år. Månen står i stjernebildet Gemini (Tvillingene) og hele seansen er synlig.

Formørkelsen begynner i Trondheim klokka 18:45 når månen går inn i Jordas halvskygge. Denne fasen er knapt synlig med øyet, men kan faktisk lettere sees på fotografi. Månen går inn i Jordas helskygge klokka 19:43, og er helt formørket klokka 20:48. Den totale fasen er over klokka 21:52, altså har den totale fasen en varighet på en time og fire minutter. Siste kontakt med helskyggen er klokka 22:57, mens månen glir ut av halvskyggen klokka 23:53. Hele formørkelsen varer altså i litt over 5 timer. Månens farge kan være alt fra dypt rød til blek grå, og månen kan være alt fra ganske så lys til nesten usynlig alt etter hvordan forholdene er i jordas atmosfære. Støv er spesielt viktig her.

Meteorsvermer
Det er tre meteorsvermer å merke seg i denne perioden; Geminidene, Ursidene og Kvadrantidene.

Geminidene har, som navnet sier radiant (utstrålingspunkt) i Gemini (Tvillingene); nærmere bestemt like over de lyssterke stjernene Castor og Pollux. Geminidene er en stabil sverm med en timerate på 120 meteorer rundt et bredt maksimum i gode år. Meteorene er generelt langsomme (ca. 35km/s). Maksimum er 13. desember klokka 18 norsk tid. Dessverre er det en meget brysom måne like ved radianten (maksimum like etter fullmåne i år). Svermen har aktivitet i perioden 7-17. desember, men aktiviteten er nokså lav bortsett fra et par netter rundt maksimum.

Kvadrantidene har radiant midt mellom stjernebildene Bootes (Oksedriveren), Draco (Dragen), Hercules og Ursa Major (Store Bjørn/Karlsvogna). Timeraten varierer mellom 60 og 120 meteorer ved et kortvarig maksimum som i år er 3. januar kl. 12 (midt på dagen) fra Norge. Morgentimene før grålysningen den 3. januar er trolig det beste tidspunktet. Halvmånen sjenerer ikke da fordi den går ned kl. 02:53. Hastigheten til Kvadrantidene er ca. 41 km/s. Svermen er aktiv i perioden 1-5. januar.

kvad_rad.gif (11518 bytes)

Ursidene har radiant like over bakerste del av vogna i Karlsvogna. Denne svermen har oftest en liten aktivitet på bare rundt 5 i timen, men overrasket i 1986 og 1996 da timeratene nådde opp mot 100. Det er nymåne under maksimum den 22. desember i år (klokka 07). Så kast et blikk opp mot Karlsvogna når du går ut den morgenen.

Asteroider
Tre småplaneter står gunstig til i deler av perioden.

16 Psyche beveger seg like nord for Aldebaran og Hyadene i Taurus. Den har magnitude som går ned fra 9.4 til 11.0 i perioden. Så de som vil prøve seg bør gjøre det snarest mulig.

324 Bamberga passerer kloss inntil galaksen NGC 1023 i Perseus den 24. november, mindre enn 1o unna. Småplaneten har da lysstyrke 9.1. Utover i desember og januar synker lysstyrken raskt, mens planeten beveger seg østover på himmelen. Så de som vil prøve seg bør gjøre det snarest mulig.

2 Pallas kommer til syne på morgenhimmelen i desember og beveger seg østover gjennom Serpens (Slangen) og inn i Hercules. Den 21. desember passerer planeten bare 48 bueminutter sør for kulehopen M5. Lysstyrken er 9.7 til 9.8 mag. i hele perioden, men øker til 9.4 mag. i løpet av mars.

For kart til disse og andre småplaneter, bruk SkyMap Pro eller last ned gratis demonstrasjonsversjon av SkyMap Pro her. TAF har SkyMap Pro til utlån (ring Bernhard Røsch på 73 97 89 49). NB : SkyMap Pro finnes dessverre ikke for Mac-PC’er. De som ikke har PC kan spørre TAFs leder om en utskrift.