Stjernehimmelen i oktober-november 2000

Av Terje Bjerkgård

For oss som liker mørke kvelder, slutter sommertiden i år 29. oktober, klokka 03.00 (klokka stilles tilbake til 02.00). Dette er det tatt hensyn til i tidspunkter oppgitt herunder.

Månen og planetene

Det er nymåne 27. oktober og 26. november, mens det er fullmåne 13. oktober og 11. november. Fullmånen 11. november er særlig ugunstig for observasjoner av Leonidene som har maksimum 17. november (se under). Månen er gunstigst å observere når den er mindre en halv. På høsten er det derfor på morgenhimmelen den siste uka før nymåne som er best fordi månen da står høyt på himmelen.

Merkur og Venus befinner seg i ugunstig posisjon hele høsten, lavt på kveldshimmelen. De går ned nærmest samtidig med sola, selv ved største vinkelavstand fra sola. Venus kan imidlertid finnes på dagen med prismekikkert 30-25 grader vest for sola i hele oktober.

Mars er på morgenhimmelen i høst, men forsvinner nærmest i morgenlyset.

Jupiter befinner seg like nord for Hyadene i Taurus (Tyren) i hele perioden, sammen med Saturn. Sammen med Aldebaran, Hyadene og Pleiadene danner de to et flott syn på den mørke høsthimmelen, så hvorfor ikke finne fram kameraet?

Saturn befinner seg mellom Pleiadene og Hyadene hele vinteren og står nå meget gunstig til for observasjoner for oss. Ringåpningen øker stadig og er nå 24 grader. Med et godt teleskop og minst 100X forstørrelse kan gapet i ringene – Cassinis deling – lett sees. En annen utfordring er månene til Saturn. Titan er lett synlig selv i et lite teleskop og har en lysstyrke på 8.5 mag. Rhea med 9.5 mag., Tethys med 10.0 og Dione med 10.2 mag., skulle det også være mulig å se med et middels stort amatørteleskop. Mimas og Enceladus er svakere og befinner seg også nær Saturn, så de krever kraftig utstyr. Mer overkommelig er Iapetus med 10.9 mag. og som befinner seg lengst ut av de større månene til Saturn. Posisjonen til månene finnes i Sky & Telescope, eller de som har, kan bruke SkyMap Pro.

Uranus og Neptun står meget lavt i sør og sørvest på kvelden nå i høst. De befinner seg begge i stjernebildet Capricornus (Steinbukken) som vist på figurene på neste side. Med en lysstyrke på 5.7-5.8 mag., er Uranus lett synlig i prismekikkert, mens Neptun er noe vanskeligere med lysstyrke 7.8-7.9 mag. Observasjonene vanskeliggjøres av at planetene er så nær horisonten. Legg også merke til flere fine kulehoper i området (bl.a. M2, M30 og M75).

 

 

Detaljkart for Uranus. Iota (i ) og theta (q ) er synlige både på hovedkartet ovenfor og på detaljkartet.

Detaljkart for Neptun. Pi (p ), rho (r ) og sigma (s ) er synlige både på hovedkartet ovenfor og på detaljkartet .

 

Okkultasjoner

Det er flere interessante okkultasjoner i perioden:

  • 12. oktober i tidsrommet 01.39-02.42 okkulterer månen småplaneten 21 Lutetia (9.8 mag.). Dette er i stjernebildet Pisces (Fiskene). Månen er nesten full (fase 0.98), så okkultasjonen vil i praksis være umulig å se.
  • 15. oktober i tidsrommet 00.47-01.41 okkulterer månen m Ceti (4.3 mag.). Månen, som befinner seg ca. 35o over horisonten, har dessverre nettopp passert full (fase -0.97).
  • 21. oktober i tidsrommet rundt 01.30 passerer en minkende halvmåne gjennom sørlige del av stjernehopen M44 (Praesepe) i Cancer (Krepsen).
  • 24. oktober i tidsrommet 04.04-04.58 okkulterer månen småplaneten 6 Hebe (11.3 mag.). Månen er kun en smal sigd (fase –0.13). Dessverre skjer dette like sør for Mars og bare ca. 8o over horisonten. Det blir derfor så og si umulig å se dette selv i store kikkerter.
  • 13. november på morgenen passerer en nesten full måne gjennom den åpen stjernehopen Hyadene i Tyren (Taurus) og okkulterer dermed mange stjerner. De viktigste er d1 (3.8 mag.), d2 (4.8 mag.) og d3 (4.3 mag.) som okkulteres henholdsvis i tidsrommene 03.04-04.06, 03.42-04.27 og 04.35-05.10. Månen er da ca. 28o over horisonten.

Meteorsvermer

Det er en rekke meteorsvermer nå om høsten, men de fleste har lav aktivitet (typiske timerater <10). Men det finnes to hederlige unntak pluss en annen interessant sverm i oktober og november :

  • Orionidene er aktive fra 2. oktober til 7. november, og har timerater på 15-20 fra 20. til 24. oktober. En minkende nesten halv måne høyt på himmelen i Krepsen (Cancer) ved maksimum 21. oktober er ugunstig, men 23. og 24. oktober burde bli rimelig bra. I dagene nær maksimum kan alle Orionide-baner forlenges bakover til et punkt, også kalt radianten eller utstrålingspunktet, ca. 7-8 grader over og til venstre for Betelgeuse i Orion. Orionidene er med sine 66.4 km/sekund blant de raskeste stjerneskuddene. Orionide-støvet stammer fra den berømte komet Halley. Orionidene må observeres fra rundt midnatt og utover pga. radiantens posisjon.
  • Tauridene er aktive fra 15. september til 1. desember, og har timerater på 5-10 i perioden 26. oktober til 15 november. I år blir det best fra 1. til . 5. november når en voksende måne begynner å ødelegge. Tauridene er med sine knappe 30 km/time relativt langsomme. Tauridene gir i enkelte år en høy andel svært sterke stjerneskudd, så det er vel verd å bruke noen timer hvis forholdene blir bra. Radiantene (det er faktisk to) ligger ca. to grader ned til høyre for Pleiadene (Tauridene Nord) og ca. 10 grader under og litt til høyre for Pleiadene (Tauridene Sør). Det er den sørligste radianten som er mest aktiv i begynnelsen av november. Tauride-støvet stammer fra komet Encke. Tauridene kan observeres fra ca. kl. 22:00 og utover.
  • Leonidene er det sikkert mange som husker fra i fjor. Da fikk vi meget stor aktivitet, men likevel kanskje ikke opp mot forventningene til de mest optimistiske observatørene. Likevel, med timerater langt over 1000 over et tidsrom på over en time, kan en ikke være skuffet (se Corona 4/1999)! Så, hva med i år? Leonidene kan observeres i perioden 14. til 21. november, og har maksimum 17. november. Det er dessverre en brysom måne i år (fullmåne 11. november). De fleste ekspertene spår at aktiviteten i år blir vesentlig lavere enn i fjor fordi Jorda bommer på de store tetthetene av partikler etter kometen Tempel-Tuttle (se Corona 3/1999). Men hvem vet? Kanskje får vi en overraskelse? Det har skjedd tidligere. I hvert fall bør alle holde utkikk i dagene rundt maksimum. Radianten ligger like ved hodet til Leo (Løven), dvs. ca. 10o over Regulus (igjen se Corona 3/1999). Leonidene er med sine 70.7 km/sekund svært nær å være de raskeste stjerneskuddene vi kjenner til. Leonidene må observeres etter kl. 23 pga. radiantens posisjon.

De som er interessert i å observere disse meteorsvermene sammen med andre i TAF kan ta kontakt med Tur- og møtekoordinator Tone-Lill Seppola (telefon : 73 53 31 43 eller 95 97 23 24). TAF v/Birger Andresen (telefon : 73 93 22 69 eller E-post : birger.andresen@fesil.no) kan hjelpe til med observasjonsskjemaer og opplæring i hvordan man seriøst kan observere stjerneskudd.

____________________________________