Sommertid innføres 25. mars i år. Dette er det tatt hensyn til i tidspunktene under.

Venus er aftenstjerne fram til 30. mars da den er i konjunksjon med sola og på sitt nærmeste for oss (ca. 42 mill km unna). Planeten passerer da 8 grader nord for Sola som er nesten så langt nord den kan komme i forhold til Sola. Dette gjør at den i noen dager rundt konjunksjonen både er morgen- og aftenstjerne. Prøv å let etter den med en prismekikkert, like før Sola står opp (8° rett over der sola står opp) eller har gått ned (8° til høyre og litt opp for der sola går ned). Den vil være synlig som en syltynn sigd av -4.0 mag. Men pass for all del på at sola ikke kommer inn i kikkertens synsfelt!! Da kan du skade øynene permanent.

Mars beveger seg i perioden fra stjernebildet Ophiuchus (Slangebæreren) og inn i Sagittarius (Skytten), og befinner seg svært lavt på sør- og vesthimmelen sett fra Trondheim. Planeten kommer stadig nærmere opposisjon som er i juni. Diameteren øker således gjennom perioden. Siden den står så lavt er det nok i praksis umulig å se noen detaljer sett fra Trondheim.

Jupiter befinner seg like nord for Hyadene i Taurus (Tyren) i hele perioden, sammen med Saturn. Begge planetene var i opposisjon i fjor høst, slik at de nå stadig fjerner seg fra oss. Planetene kan observeres til begynnelsen av mai, da de forsvinner i sollyset.

Uranus og Neptun blir ikke synlig igjen før til høsten.

Pluto står for tiden vanskelig til, langt sør i stjernebildet Ophiuchus (Slangebæreren). De atmosfæriske forholdene nede i horisonten gjør at observasjoner må vente til høsten.

For kart til disse og andre småplaneter, bruk SkyMap Pro. For de som ikke har, går det an å be om en utskrift, eventuelt som en bitmap-fil (*.bmp), f.eks. til Mac-brukere som ikke kan bruke SkyMap Pro (spør artikkelforfatteren via terje.bjerkgard@ngu.no eller telefon 73 52 15 77).

30.03 kl. 01.08 – 01.50 okkulterer månen d₃ Tauri (4.3 mag).
02.04 kl. 00.29 – 01.25 okkulterer månen d Geminorum (Wasat – 3.5 mag).

Kometen C/1999 - T1 Naught-Hartley, som dessverre var på sitt mest lyssterke på sørhimmelen, har endelig blitt synlig på gunstig tid. Den beveger seg i siste halvdel av mars gjennom Hercules og Draco, mens den gradvis blir mer lyssvak: 15. mars er lysstyrken estimert til 9.8 og 31. mars til 10.4. Lyssvekkelsen skyldes at kometen er på vei utover igjen i solsystemet. Mer informasjon finner du på hjemmesiden til Sky & Telescope : http://www.skypub.com/sights/skyevents/0103skyevents.shtml

Mars og april er den fineste tiden å observere galaksene i Virgohopen. Her er det mer enn 100 galakser som kan sees med en 8-tommers reflektor, og de sterkeste er godt synlige selv med en vanlig prismekikkert. Blant de mest lyssterke er M87 (8.6 mag), M100 (9.4 mag), M84 (9.1 mag), M86 (8.9 mag), M85 (9.1 mag), M49 (8.4 mag) og M60 (8.8 mag). Med 11-tommeren i observatoriet er disse fine objekter, og dersom teleskopet rettes mot sentrum av hopen rundt M84, M86 og M87 kan mange svakere galakser også sees i synsfeltet. I det hele tatt, med en forsiktig panorering vil du garantert bli imponert over alle de små tåkedottene som kan sees dersom forholdene er gode !

I denne galaksehopen er det mer enn 3000 medlemmer som holdes sammen av gravitasjonskrefter. Virgohopen er en del av en større ansamling av galakser, en såkalt superhop, som også innbefatter galakser i Ursa Major (Store Bjørn), Canes Venatici (Jakthundene) og Coma Berenices (Berenikes hår). Mer interessant er det kanskje at også vår galakse og den omgivende lille hop i den såkalte "Lokale Gruppe", som blant annet omfatter M31–Andromedagalaksen og M33 i Triangulum (triangelet), også er del av denne superhopen. M87 er den klareste galaksen på bildet til høyre som viser mange galakser i Virgohopen.

Et annet svært interessant objekt i stjernebildet Virgo (Jomfruen) som også er innen rekkevidden for 11-tommeren er kvasaren 3C 273. Denne aktive galaksen er det fjerneste objektet i universet vi amatører kan observere. Den ligger i størrelsesorden 2 milliarder lysår borte. Det vil si at det lyset som vi ser i dag ble sendt ut nesten 1.5 milliarder år før høyerestående livsformer oppstod på jorda!

Lysstyrken på kvasaren er 12.8 mag, og som bildet nedenfor viser, ser den ut som en stjerne. Et detaljert stjernekart er nødvendig for observasjonen. Dette finnes på internett, men kan også kopieres opp fra Burnhams bøker eller skrives ut fra SkyMap Pro.