Stjernehimmelen september - november 2002

Av Terje Bjerkgård

Først fra omlag 1. september blir det mørkt nok til at vi kan begynne med seriøse observasjoner i Trøndelag, med unntak av enkelte av de mer lyssterke variable stjernene og dobbeltstjerner. Vi bør utnytte de mørke høstnettene før et snødekke lyser opp nattehimmelen igjen. Sommertiden avsluttes i år søndag 27. oktober, og dette er det tatt hensyn til i tidspunktene under.

Planetene
Merkur er "aftenstjerne" i september, men går ned omtrent samtidig med Sola og er derfor ikke synlig på kveldshimmelen. Den passerer Sola 28. september og blir i begynnelsen av oktober "morgenstjerne". Den er lettest å observere rundt 10. oktober mellom klokka 6 og 7 om morgenen. Den 11. oktober står Merkur bare 3 grader unna Mars (se figur). På grunn av at Sola står bare 10-12 grader under horisonten er nok prismekikkert nødvendig. Den 13. november blir planeten okkultert av Sola, men dette er ikke synlig fra Norge.

Samstilling mellom Mars og Merkur på morgenhimmelen (kl.06-07) 11.oktober.

Venus er i likhet med Merkur "aftenstjerne" i begynnelsen av perioden, men nærmer seg gradvis Sola. Den går ned samtidig med Sola, og kan derfor ikke observeres uten kikkert. Den passerer Sola 31. oktober og dukker da etterhvert opp på morgenhimmelen. Den nærmer seg gradvis Mars og er 1. desember bare 2 grader unna (1.5 grader 6. desember).

Mars står lavt på morgenhimmelen fra begynnelsen av september, men er nok først mulig å se fra Trondheim rundt 1. oktober, når det begynner å bli mørkt nok om morgenen. Lysstyrken er mellom 1.7 og 1.8 mag. For samstillinger med Merkur og Venus, se over.

Jupiter dukket opp på morgenhimmelen på seinsommeren og står stadig tidligere opp utover høsten. 1. september står planeten opp kl. 02.10, 1. oktober kl. 00.53 og 1. november kl. 22.20. Planeten øker i lysstyrke fra –1.8 mag. til –2.3 mag. I begynnelsen av september (1.-10.) passerer forøvrig planeten like sør for den flotte åpne stjernehopen Praesepe (Bikuben) i stjernebildet Cancer (Krepsen). Jupiter beveger seg så etterhvert inn i stjernebildet Leo (Løven).

Saturn dukket også opp på morgenhimmelen på seinsommeren og står opp ca. 3.5 timer før Jupiter. Lysstyrken øker i perioden fra 0.1 til –0.4 mag. Den befinner seg i hele perioden helt øst i stjernebildet Taurus (Tyren). Saturn er i opposisjon 18. desember og har da en lysstyrke på –0.5 mag. og en vinkelutstrekning på 20.55 buesekunder. Den er 20.44" den 1. desember. Planeten kaster nå skygge på ringen, noe som gir en fin 3-dimensjonal effekt. Ringåpningen er fremdeles stor, så det er forsøket verdt å se etter Cassinis deling i ringene med mindre teleskoper (4-6 tommere).

Som i foregående år befinner Uranus og Neptun seg lavt på sørhimmelen i stjernebildet Capricornus (Steinbukken). De har lysstyrke henholdsvis på i underkant av 6. mag. og 8. mag., det vil si godt innenfor rekkevidden til en prismekikkert. Neptun var i opposisjon 1. august og Uranus 20. august, så de blir begge gradvis noe svakere og kommer lavere på himmelen utover høsten. De ble observert gjentatte ganger fra observatoriet i Bratsberg sist høst og bleke blågrønne skiver kunne sees i 11-tommeren. De er imidlertid altfor langt unna oss til at vi kan se noen detaljer på skivene. Kart med posisjoner kan skaffes fra redaktøren ved forespørsel.

Meteorsvermer
Det er en betydelig forventning til Leonidene i år, kanskje får vi oppleve samme aktivitet som i toppåret 1999 med ca. 3700 meteorer pr. time. Leonidene kan observeres i perioden 14. til 21. november med maksimum 17. november klokka 21.00 norsk tid. Radianten (utstrålingspunktet) ligger omtrent 10 grader over den lyssterke stjernen Regulus som utgjør Løvens hode (se Corona 3/1999), som for oss betyr at den vil ligge i horisonten under maksimum, slik at vi nok bare vil se en brøkdel av den potensielle stormen. Det er også dessverre nesten fullmåne. Leonidene er med sine 71 km/s noen av de raskeste stjerneskuddene vi kjenner.

Høsten er spesielt fin når det gjelder å observere meteorer. Flere svermer overlapper i aktivitet og det er også stor aktivitet når det gjelder sporadiske meteorer. For andre svermer, se hjemmesiden til International Meteor Organization (IMO):http://www.imo.net/calendar/cal02.html

Kometer
Det er for tiden to fine kometer, nemlig C2002/O6-SWAN og C2002/O4-Hönig. Begge disse er synlige i hele september før de raskt forsvinner for langt sør til at de kan sees av oss. SWAN beveger seg gjennom labbene på Store Bjørn, videre gjennom Den Lille Løven mot Løven. Lysstyrken på denne avtar fra 6.6 mag. 1. september til 9.5 mag. 1. oktober. Seint på natten er beste tidspunkt for å se denne, spesielt etter midten av måneden. Hönig beveger seg gjennom Store Bjørn og videre sørover gjennom Jakthundene. Denne har en rimelig konstant lysstyrke mellom 8.8 og 9.0 mag. i perioden 1. september til 1. oktober. Den er også cirkumpolar (dvs. aldri under horisonten) i hele september.

Asteroider
Asteroidene 1 Ceres, 7 Iris, 15 Eunomia og 18 Melpomene har alle en lysstyrke på ca. 8 mag. utover i september og er da rimelig gunstig plassert på himmelen i Hvalfisken (Cetus), Pegasus og Vannmannen (Aquarius). De burde derfor være greie å finne med små teleskoper eller f.eks. 7x50 prismekikkerter for de som er litt vant til å lete seg fram på himmelen. Kart fås ved henvendelse til Terje Bjerkgård (se adresse på side 2).