Stjernehimmelen mars-mai 2003

Av Terje Bjerkgård

Sommertid begynner den 30. mars i år. Det er det tatt hensyn til i tidene under.

Solformørkelse
En ringformet solformørkelse inntreffer den 31. mai. Den er ringformet fordi Månen er for langt fra oss til å dekke hele solskiva. I Norge er den imidlertid partiell. Formørkelsen begynner klokka 0.4.48, den er maksimal klokka 05.47 og den avsluttes klokka 06.48. Hele 92 % av solskiven er dekket under maksimum, så det vil bli merkbart mørkere under denne begivenheten. Sola står forøvrig 10 grader over horisonten. Husk: IKKE SE PÅ SOLA UTEN TILSTREKKELIG BESKYTTELSE!

Planetene
Merkur er lengst unna oss og på baksiden av Sola den 22. mars, det som kalles øvre konjunksjon. Etter det blir planeten aftenstjerne og klatrer gradvis oppover på himmelen utover i april. Den 3.april er en meget tynn månesigd bare 8 grader unna. 19. april når planeten sin største østlige elongasjon. Beste periode for å observere planeten er i en uke rundt 19. april. Det trengs nok prismekikkert for å se den på grunn av den lyse kveldshimmelen i vest. Planeten er i nedre konjunksjon den 7. mai. Da passerer planeten over solskiven, slik at den sees som en sort flekk. Begivenheten begynner klokka 07.07 om morgenen og avsluttes klokka 12.34. Sist dette var synlig i Norge var for 30 år siden!

Til høyre : Bilde av Merkurpassasjen i 1999 (ikke synlig i Norge)

Utover i mai kommer jo planeten på vestsiden av Sola, men den står opp samtidig med Sola og er således usynlig. Den 27. mai står planeten bare 2 grader sør for Venus. Det kan derfor være en utfordring å se begge disse på dagtid!

Venus har vært en flott morgenstjerne nå i vinter. I mars står imidlertid planeten lavt på morgenhimmelen og kommer gradvis seinere opp. Den drukner etter hvert i sollyset og er ikke synlig annet enn på dagtid.

Mars er synlig på en lys morgenhimmel i mars, men drukner etterhvert i sollyset.

Jupiter står gunstig til høyt på himmelen i både mars og april og dels også i mai, og kommer stadig tidligere opp. Lysstyrken avtar fra -2.3 den 1. mars til -1.9 den 1. juni, mens diameter av planetskiven avtar fra 44" til 34". Dette skyldes at avstanden mellom Jorda og Jupiter øker fra 670 mill. km til 860 mill. km i denne perioden. Uansett, Jupiter bør observeres i år. Neste år begynner planeten å komme langt sør på ekliptikken, slik at den vil stå mindre gunstig til for oss.

Saturn står 45 grader vest for Jupiter i mars, en avstand som avtar noen få grader i løpet av perioden. Dette innebærer at planeten derfor går ned tilsvarende tidligere enn Jupiter. 15. mars går planeten ned kl. 04.00, 15. april kl. 03.17 og 15 mai. kl. 01.35. Det vil si at fra midten av april begynner Saturn å bli vanskelig å observere, siden den vil stå lavt over horisonten i vest når det blir mørkt.

Uranus og Neptun står opp stadig tidligere utover i perioden, men Sola er aldri langt under horisonten, så i praksis er ikke disse planetene observerbare. Vent til høsten!

Pluto står best til for observasjon for oss i siste halvdel av april, men står bare 10-15 grader over vesthorisonten når det blir mørkt nok for observasjon. Med en lysstyrke på bare 13.8 mag. er den lille planeten derfor et svært vanskelig objekt med mindre man er på fjellet med et 8-tommers teleskop eller større. Påsken i år kan for eksempel være en mulighet.

Småplaneter: Vesta er lett synlig i stjernebildet Virgo (Jomfruen) denne våren (se egen artikkel om Jomfruen i bladet). Planeten har lysstyrke 6.0 mag i midten av mars og er således såvidt synlig uten kikkert under gode forhold. Ellers er den greit synlig i prismekikkert.

_____________________________