Stjernehimmelen i januar - mars

Av Birger Andresen (Fra Corona nr. 4/99)

Meteorsvermer

Tidlig på morgenen 4. januar bør alle som er interessert i meteorer rykke ut med campingseng og sovepose. Da er Kvadrantidene aktive. Dette er en meget fin sverm som gjerne slår til med over 100 meteorer per time. Svermen har større andel sterke stjerneskudd enn noen annen betydelig sverm. Maksimum er beregnet til kl. 6 norsk tid. Kvadrantidene har høy aktivitet kun noen få timer rundt maksimum. Meteorene vil stråle ut fra et punkt mellom Bootes, Lille Bjørn, hodet til Dagen og håndtaket i Karlsvogna. Månefasen er perfekt i år. Ring Birger Andresen på 73 93 22 69 (p) i god tid dersom du ønsker å observere svermen sammen med andre fra litt før kl. fire norsk tid denne morgenen. Mer om meteorsvermer her.

Sol, måne og planeter (mer om solsystemet her)

Sola beveger seg fra Skytten (Sagittarius) ved nyttår til Fiskene (Pisces) i slutten av mars. Dagens lengde øker med 1 time og 18 minutter i januar, 1 time og 54 minutter i februar og 2 time og 13 minutter i mars.

Månen har sin minste avstand fra jorda på lenge ved midnatt natten mellom 19. og 20. januar. Avstanden er da 359 362 km, hvilket er marginalt mindre enn avstanden er ved perihel for en vanlig måned. Det er full måneformørkelse tidlig på morgenkvisten 21. januar (se egen artikkel). Den 10. januar står månen bare to grader sør for den røde planet, Mars i Vannmannen (Aquarius). Senvinteren og våren er den beste tiden for observasjoner av månen på kveldshimmelen.

Merkur står ugunstig til for observasjoner i første kvartal av år 2000.

Venus er fremdeles et flott syn på morgenhimmelen i januar. Utover i februar "forsvinner" den imidlertid raskt i sollyset på sin vei bak sola, og kommer ikke frem igjen før om ca. åtte måneder. Venus' fase er ca ¾ og økende i januar. Det trengs teleskop for å se fasen.

Mars er nå på rask marsj høyere opp på himmelen. I januar passerer den gjennom Vannmannen. Deretter står fiskene for tur før Mars 6. april tar igjen Jupiter i Væren. Avstanden til Jupiter er da ca. 1° , mens avstanden til Saturn og Månen er henholdsvis 4 og 5° . Dette blir en fin samstilling på kveldshimmelen. Avstanden til Mars øker fra 1.85 AE (276 millioner km) 1. januar til 2.32 AE (347 millioner km) 31. mars. I samme periode kommer planeten 26° høyere på himmelen.

Jupiter dominerer kveldshimmelen fram til litt ut i april. Dens avstand øker imidlertid fra 4.61 AE (690 millioner km) ved nyttår til 5.84 AE (873 millioner km) 31. mars. Dette gjør at færre detaljer blir synlige på planetskiven utover våren. Det oppfordres til fortsette observasjonsprosjektet med tegning av posisjonene til Jupiters fire store månene; Io, Europa, Ganymedes og Callisto slik at våre beregninger av omløpstidene blir så nøyaktige som mulig.

Saturn, planeten med ringene, er i Væren nær grensen til Tyren hele perioden. Den beveger seg bare 4-5° østover fra nyttår til 31. mars. Avstanden øker fra 8.65 AE (1293 millioner km) til 9.97 AE (1491 millioner km) i samme periode. Det er derfor ingen grunn til å vente med å observere planeten. Avstanden mellom Jupiter og Saturn på himmelen avtar utover vinteren.

Uranus befinner seg på grensen mellom Steinbukken og Vannmannen. Den forsvinner snart inn i lyset fra sola på kveldshimmelen. Neptun er for nær sola til at det er mulig å se dem nå. Pluto er for langt sør og for svak til at den er aktuell for observasjon.

________________________

Lagt inn : 06. januar 2000